Modernistiske kjennetegn i del 2 av "Sult" - etterforsker

Andre del av "Sult" er preget av hovedpersonens økende nød og sult. Pengene fra hans forrige avisartikkel er for lengst brukt opp, og han sliter med å skaffe penger til mat. Vi ser at flere typiske modernistiske kjennetegn kommer frem i teksten, og jeg skal ta for meg disse i dette innlegget.

Tematikken i stykke to av "Sult" er preget av meningsløshet, fremmedfølelse og økende fremtidspessimisme, som er klassiske temaer i modernismen. I forhold til første del, er hovedpersonen langt mer pessimistisk, og han har større vanskeligheter med å skaffe seg penger til mat. Han har kraftigere sultfølelse, og det fører til at han mister motet i langt større grad en før. Det går nedover for ham. Han opplever også fremmedfølelse. Ettersom han er avmagret og sulten, ser han seg nødt til å be flere mennesker om penger til mat. Han blir imidlertid avvist av alle, som fører til at han føler selvforakt og skam. Dette er med på å fremmedgjøre ham fra de "vanlige" Oslo-borgerne. Han føler seg særlig fremmed når en gatepike spør om han er syk, på grunn av hans avmagrede ansikt. Han reagerer kraftig på dette, vist med eksempel fra teksten:

"Med stadig tiltakende Raseri, skjærende Tænder under Følelsen av min Mathet, under Graat og Eder vedblev jeg at buldre løs uten at ænse Folk som gik forbi. Jeg begyndte igjen at martre mig selv, løp med Vilje min Pande mot Lyktestolperne, satte Neglene dypt ind i minde Haandbaker, bet i Avsindighet i min Tunge naar den ikke talte tydelig, og jeg lo rasende hver Gang det gjorde nogenlunde ondt."

Modernismen er mest tydelig på grunn av den svært subjektive fortellerstilen. Vi har til enhver tid innblikk i hovedpersonens indre tanker og følelser. Romanen er for det meste lange tankestrømmer fra hovedpersonen, og han har ofte lange indre monologer med seg selv. Dette hjelper oss komme under huden på ham, og gir oss også et innblikk i hvordan han ser verden. Hans oppfatning av verden er sterkt preget av hans følelser og sinnsstemning, og følger også sultmønsteret. Omverdenen farges av hans indre psyke. Et eksempel på dette er når han melder seg som husvill og får et sted å sove for natten. Nå er sulten nådd et krisepunkt, og med en gang mørket senker seg i soverommet opplever han en slags indre krise:

"Mørket hadde besat min Tanke og lot mig ikke et Øieblik i Fred. Hvad om jeg selv var blit opløst til Mørke, gjort ett med det?"

Er det noe i andre del av "Sult" som bryter med modernismens kjennetegn? Selv om hovedpersonen generelt er mer nedstemt nå enn i første del, viser han likevel glimt av optimisme. Både første og andre del slutter med en positiv hendelse, og hovedpersonen møter neste del med økt optimisme for fremtiden. Allikevel er ikke dette nok til å kunne sies at det bryter med modernismen.

Del to av "Sult" har altså mange modernistiske kjennetegn, og særlig vektlegges tematikken og den subjektive fortellerstilen der virkeligheten blir farget av hovedpersonens angst og sinnsstemning. Det er lite som bryter med modernismen i denne delen, selv om fremtidsoptimisme hos hovedpersonen noen ganger forekommer.