Ord til tredje og fjerde del

Besvær - anstrengelse, vanske

Hovedpersonen møter store anstrengelser og vansker gjennom både tredje og fjerde stykke.

Skam - vanære, fornedrelse, skjensel

Hovedpersonen har ofte en følelse av skam, og dette er sterkt til stede i tredje og fjerde stykke. Han føler skam fordi han ikke har penger til å betale for sitt losji, fordi han tar imot penger fra både kvinnen (Ylajali) og "Kommandøren", og fordi han ikke ser presentabel ut.

Skjødesløst- likeglad, slurvet (være skjødesløs med det man eier)

Utdrag fra side 116: "Jeg blir skjødesløst fræk, jeg tar endog et skridt frem fra husvæggen for å gjøre ham opmærksom på mig."  

Fortumlet - ør, forvirret

Mange setninger i Sult begynner med: "Jeg våknet fortumlet.." Dette skjer særlig når han ikke har et sted å bo, men også når han sover på rommet sitt i vertshuset. Ordet er med på å understreke at han alltid er usikker på hva som venter ham, og at hans situasjon er i stadig forandring.

Logi - bo til leie

Logi er et viktig ord i del 3 og 4. Hovedpersonen tar inn på et vertshus med de pengene han har, men etter hvert blir han boende der selv om han ikke betaler for seg. Dette opplever han som skamfullt, men han ser ikke noe annen mulighet. 

Ettforsker del 3

Sammenhengene med modernismen i denne delen av Sult fortsetter, og vi ser et fortsatt tydelig sprang fra 1890-tallets regjerende skrivestil, realismen. Fortellermåten gjennom tanker og skildringer av hovedpersonens indre liv er typisk for modernismen, og inntrykket av at verden rundt ikke spiller noen rolle forsterkes.  Ofte blir handlingen bare koblet av, og lange tankemonologer overtar store deler av teksten. Hovedpersonen gjør seg stadig klar for døden, men klarer fortsatt  å holde en relativt optimistisk tankegang, utover de gangene han gjør seg klar for å dø.

Han føler seg fortsatt fremmed, og denne fremmedfølelsen kommer godt frem når hovedpersonen vandrer rundt i byen alene og skildrer menneskene rundt seg. Hans bekjente møter vi sjelden, og hovedpersonen er nesten alltid alene. Typiske trekk med modernismen er at de bryter med normer. Hovedpersonen får ikke dama, men han får seg jobb og et tilsynelatende mye bedre liv. Det at hovedpersonen ikke får dama passer godt med påvirkning fra naturalismen, siden denne romanen var skrevet tidlig i den modernistiske perioden (noen mener romanen definerer starten på modernismen).  Det at han faktisk ikke sulter i hjel og har en åpen slutt er derimot atypisk for naturalismen.

Siste halvdel av 1800-tallet var preget av arbeidet til psykoanalytikerne Sigmund Freud og Friedrich Nietzche. Hamsun og "Sult" fokuserer på det ubevisste sjelelivet, og ustabiliteten til hovedpersonen. Freud og Nietzche fokuserte mye på dette ubevisste, og humørsvigningene fra nærmest sucidal til fremtidsorientert hos hovedpersonen viser igjen Hamsuns forsøk på å belyse dette ubevviste. Romanen ender med at hovedpersonen drar til sjøs, og vi får ikke vite noe mer om han utover det. Dette gir meg en slags følelse med meningsløshet, hele boka for bare det? Det betyr kanskje bare at Knut Hamsun har klart å få meg, altså leseren, til å stille spørsmål ved hvorfor vi gjør ting, er ikke alt meningsløst til slutt?

Bilder fra siste del

 Siste del er preget av hovedpersonens økte håpløshet, stress og skrivesperre.

Butikkvinduene frister en sulten mann. 

Havnen blir en redning for hovedpersonen. Der får han muligheten
til å legge Kristiania bak seg, og starte et nytt eventyr.