Sult del 2 sammendrag

"Akten" starter med at vi finner hovedpersonen igjen sulten ca et par uker siden forrige akt. Han fantaserer om et kremmerhus med penger, før han mister nøklene sine og må sove i en celle på politistasjonen. Her lyver han om hvem han er for tilsynelatende ingen grunn, og etter å ha fantasert voldsomt hele natten, mister han muligheten til å få en matbillett om morgenen. Han farer igjen ut i gatene for å besøke redaktøren, så han kan få solgt artikklen sin. Etter mye frem og tilbake, med ville tankereferat, klarer hovedpersonen komme seg inn til redaktøren igjen. Her får han beskjed om at han kan komme tilbake om et par dager. Dette virker ganske nedslående for hovedpersonen, som har sultet i flere dager allerede, så han begynner nesten å gjøre seg klar for å dø.

Hovedpersonen får det for seg at han skal selge brillene sine, og teppet sitt. Han får ikke solgt noen av delene, og prøver å oppsøke presten. Presten er heller ikke der, og hovedpersonen føler han nærmer seg sin siste time. Han går rundt i butikker og tigger penger, og blir tydelig stadig mer desperat. Han drar tilbake til "Onkel" som er pantelåneren, og prøver å selge han knappene sine for 5 øre. Onkel blir sint og kaster han ut av butikken, akten ender med at hovedpersonen møter en bekjent som gir intrykk av at han skal mate han.

Andre akt starter med at hovedpersonen igjen skal prøve å selge en artikkel, denne gangen til "kommandøren". Han får den vennlig avslått og prøver å skrive en ny. Han er igjen pengeløs og sulter noe. Etter en fruktløs dag biter han seg selv i fingeren, som gjør at han igjen er klar for å skrive. Han går dermed ned til dagligvarebutikken for å be om ett lys på kreditt. Det som derimot skjer er at han får både et lys, og ca fem kroner i veksel ved en feiltagelse. Han feirer dette med en biff og har det aldeles fortreffelig. Dette går derimot rett ned igjen da han blir kvalm og kaster opp all maten etterpå.

Modernistiske kjennetegn i del 2 av "Sult" - etterforsker

Andre del av "Sult" er preget av hovedpersonens økende nød og sult. Pengene fra hans forrige avisartikkel er for lengst brukt opp, og han sliter med å skaffe penger til mat. Vi ser at flere typiske modernistiske kjennetegn kommer frem i teksten, og jeg skal ta for meg disse i dette innlegget.

Tematikken i stykke to av "Sult" er preget av meningsløshet, fremmedfølelse og økende fremtidspessimisme, som er klassiske temaer i modernismen. I forhold til første del, er hovedpersonen langt mer pessimistisk, og han har større vanskeligheter med å skaffe seg penger til mat. Han har kraftigere sultfølelse, og det fører til at han mister motet i langt større grad en før. Det går nedover for ham. Han opplever også fremmedfølelse. Ettersom han er avmagret og sulten, ser han seg nødt til å be flere mennesker om penger til mat. Han blir imidlertid avvist av alle, som fører til at han føler selvforakt og skam. Dette er med på å fremmedgjøre ham fra de "vanlige" Oslo-borgerne. Han føler seg særlig fremmed når en gatepike spør om han er syk, på grunn av hans avmagrede ansikt. Han reagerer kraftig på dette, vist med eksempel fra teksten:

"Med stadig tiltakende Raseri, skjærende Tænder under Følelsen av min Mathet, under Graat og Eder vedblev jeg at buldre løs uten at ænse Folk som gik forbi. Jeg begyndte igjen at martre mig selv, løp med Vilje min Pande mot Lyktestolperne, satte Neglene dypt ind i minde Haandbaker, bet i Avsindighet i min Tunge naar den ikke talte tydelig, og jeg lo rasende hver Gang det gjorde nogenlunde ondt."

Modernismen er mest tydelig på grunn av den svært subjektive fortellerstilen. Vi har til enhver tid innblikk i hovedpersonens indre tanker og følelser. Romanen er for det meste lange tankestrømmer fra hovedpersonen, og han har ofte lange indre monologer med seg selv. Dette hjelper oss komme under huden på ham, og gir oss også et innblikk i hvordan han ser verden. Hans oppfatning av verden er sterkt preget av hans følelser og sinnsstemning, og følger også sultmønsteret. Omverdenen farges av hans indre psyke. Et eksempel på dette er når han melder seg som husvill og får et sted å sove for natten. Nå er sulten nådd et krisepunkt, og med en gang mørket senker seg i soverommet opplever han en slags indre krise:

"Mørket hadde besat min Tanke og lot mig ikke et Øieblik i Fred. Hvad om jeg selv var blit opløst til Mørke, gjort ett med det?"

Er det noe i andre del av "Sult" som bryter med modernismens kjennetegn? Selv om hovedpersonen generelt er mer nedstemt nå enn i første del, viser han likevel glimt av optimisme. Både første og andre del slutter med en positiv hendelse, og hovedpersonen møter neste del med økt optimisme for fremtiden. Allikevel er ikke dette nok til å kunne sies at det bryter med modernismen.

Del to av "Sult" har altså mange modernistiske kjennetegn, og særlig vektlegges tematikken og den subjektive fortellerstilen der virkeligheten blir farget av hovedpersonens angst og sinnsstemning. Det er lite som bryter med modernismen i denne delen, selv om fremtidsoptimisme hos hovedpersonen noen ganger forekommer. 

Ord til andre stykke av Sult

Aksel - skulder

"Aksler" er mye brukt i andre stykke. Hovedpersonen klager ofte over smerter og slitasje i akslene. Han sliter naturligvis med en skranten kropp, etter som han ikke får i seg næring og er på grensen til å sulte i hjel.

Forkommen - å være i dårlig forfatning både psykisk og fysisk

Dekadansen som blir mer og mer synlig, sammen med sultingen, ligger til grunn for hans irrasjonelle tankevirksomhet. Sultingen er på samme tid opphavet til hans fysiske vansker.

Mat - utmattet, tømt for krefter

Hovedpersonen er fysisk og psykisk utmattet, blek og tom for energi.

Bilder til andre stykke av Sult

Følelsen av håpløshet er sentral i andre stykke av Sult.

Hovedpersonens stemningsleie følger sultmønsteret. Når sultfølelsen opptrer i ytterste grad, kan han bli nærmest manisk. For eksempel gråter han av glede ved synet av dagslys.

Følelsen av tomhet og meningsløshet svekker individets livskvalitet i stor grad.

Ord til første del av Sult

Bemægtiget - Ta i besittelse, okkupere, tilvende seg.

Hovedpersonen i Sult brukte dette om penger, noe som er det store problemet hans. Han trenger å tilvende seg, altså få tak i penger, for at han ikke skal sulte.


Avhandling - Skriftlig vitenskapelig arbeid som skal gjøre en berettiget til en akademisk grad.

Hele første del handler mer eller mindre om avhandlingen som enten skal bli skrevet, eller har blitt skrevet og venter på betaling. Han kaller det nok en avhandling på grunn av sitt akademiske språk, han kunne også kalt det en artikkel.

 Undgjælde - Måtte gjøre opp for, unngjelde sine synder.

Litt vanskeligere enn de andre, men hovedpersonen føler han har et ansvar ovenfor blant annet tiggeren som ville ha en skilling til melk. Han føler han er forpliktet til å gi han penger, så han pantsetter vesten sin bare for at han skal få melk (han får etterpå et måltid også, men tiggeren er hovedgrunnen).

 Gjenvordigheter - Vansker og/eller prøvelser.

Om det er noe hovedpersonen møter og har i livet sitt er det vansker. Han sliter både med å få mat, jobb og husrom, så det er ingen tvil om at han møter mange "gjenvordigheter".

 Underfundigheter - Noe som blir skjult, ser lur ut med et "underfunderlig smil".

Hovedpersonen er virkelig ikke å bli klok på, og kan virke rett og slett gal til tider. Like fullt virker det som han selv har en hemmelig agenda for seg selv. Dette ordet blir derimot brukt mest om hovedpersonens mistenksomhet mot andre mennesker, de er altså underfundige, og hovedpersonen blir nysgjerrig.

Bilder til første del av Sult

Fremmed i sin egen by

Raptus-rommet

Det som er simpelt for noen, er et festmåltid for andre

Første del - referent

 Sammendrag av del 1: 

"Sult" handler om en voksen mann som bor i Kristiania i 1890-årene. Han er fattig og har ofte problemer med å skaffe seg mat. Han er bekymret, fordi husleien har forfalt, og han har sneket seg unna betalingen to ganger allerede. Han er flau over å ha gjort det, og sverger at dersom han møter utleieren igjen uten husleien, skal han si opp rommet sitt med det samme. Han tjener penger fra tid til annen ved å skrive artikler eller føljetonger for avisen, men dette er ikke en stødig inntekt, og det blir ikke bedre av at han opplever skrivesperre. Han forteller leseren at han har søkt på flere jobber, uten at det har ført til et tilbud. Han er godt kjent i Kristiania, og størstedelen av det første stykket i boken vandrer han gatelangs i byen og følger med på menneskene. Tidlig om morgenen på den første dagen møter han en tigger som spør om han kan avse en skilling til melk. Selv om han er svært fattig selv, går han til enorme tiltak for å skaffe pengene. Han selger vesten sin hos en brukthandler og gir mannen en skilling, og kjøper en etterlengtet frokost for resten av pengene. Dette er et stort lyspunkt for ham. Jeg-personen har til vane å snakke med fremmede; videre følger han etter to kvinner som er ukomfortable i hans nærvær. Han snakker også med en blind mann, og lyver om hans bosted.

Neste morgen våkner han opp med et voldsomt mot, og setter seg ned for å skrive. Han skriver 20 sider uten pause, og har håp for fremtiden. Han er sikker på at redaktøren i tidsskriftet vil gi ham gode penger for føljetongen, og bestemmer seg for å si opp rommet sitt med det samme (for å slippe å konfrontere utleieren med husleieproblemet). Han leverer føljetongen hos redaktøren, men kort tid etterpå blir selvsikkerheten erstattet med en uggen følelse om at redaktøren ikke vil like den. Sinnsstemningen hans endrer seg lynraskt, og den tidligere håpefulle og optimistiske mannen er nå pessimistisk og selvforaktende. De neste dagene følger vi mannen i en grøft av håpløshet; han må sove i skogen, får ikke spist, prøver (uten hell) å få solgt unna eiendeler for å få penger til mat, og ser etterlengtende på mat i utstillingsvinduet hos bakeren. På slutten av det første stykket i boken får han beskjed om at redaktøren var imponert over føljetongen, og at han skal få ti kroner for den. Humøret hos jeg-personen er dermed euforisk.   

Første stykke - "etterforsker"

Første stykke - "etterforsker"

Sult er en modernistisk roman av Knut Hamsun fra 1890. Typiske modernistiske kjennetegn i romanen er fremmedgjøring, meningsløshet og dekadanse. Første stykke innleder historien om en fattig og sulten mann som vandrer Kristianias gater med et nysgjerrig blikk. Han beskriver det han ser, både omgivelser og mennesker. Det første tegnet på hans triste skjebne kommer til uttrykk ved at han ikke kan betale husleia og må tilbringe nettene ute i skogen. I tillegg er han forfatter og gjør alt han kan for å få gjennomslag hos ulike forlag for sine verk. Først og fremst får han ikke oppfylt det grunnleggende behovet for mat, men mangler også tak over hodet.

Hovedpersonen (som foreløpig ikke er navngitt) er fremmed i sin egen by. Fremmedgjøringen kommer til uttrykk i forholdet mellom han selv og andre mennesker ved at han står på utsiden av samfunnet. Han er fattig og uten arbeid og føler seg ydmyket i en rekke situasjoner. På den ene siden er han stolt som person og skammer seg over ikke å ha betalt husleia. Han forteller at neste gang han møter huseieren, skal han selv si opp leien. Et annet eksempel på stolthet kommer til uttrykk gjennom barberbladene. Det er viktig for hovedpersonen å være nybarbert. Han vil ikke lukte. I tillegg blir han rørt til tårer av sine egne ord etter å ha gitt fra seg et slips til et annet fattig menneske. På den annen side blir han sint og skuffet når han blir behandlet som tigger. I en aggressiv tone reflekterer han rundt at han slett ikke er fattig. Til tross for at han trolig er fullt klar over hvilken situasjon han står i, underdriver han problemet ved å dekke over sannheten.

Videre er hovedpersonens skjebne preget av meningsløshet. For eksempel reflekterer han rundt det faktum at han har fått avslag på en rekke artikler. Skuffende svar har tatt fra ham motet til å fortsette. På samme tid kan hans stolthet, som nevnt, stå i kontrast til det meningsløse og håpløse. Her kan det trekkes en parallell til romanens preg av dekadanse. Som leser legger man merke til en forfallende tilværelse.  Likevel kan det hevdes at dekadansen ikke er til stede i gjennomført grad. Man kan peke på brudd etter som hovedpersonen i begynnelsen av romanen viser glede og begeistring i sin skildring av omgivelsene. Han beskriver blant annet den fine høsten. I tillegg beskriver den stolte mannen seg slik: "jeg var sterk som en rise og kunde stanse en vogn med min aksel". Dette eksemplet underbygger bruddet. En slik oppfatning av seg selv indikerer håp og tro på en bedre fremtid.

De modernistiske trekkene i romanen kommer til uttrykk gjennom den subjektive fortellermåten. Hovedpersonens atferd er jeg-sentrert og alle følelser og tanker beskrives i detalj. Det modernistiske språket skiller seg for eksempel fra det naturalistiske som også skildrer virkeligheten i detalj, men fra et objektivt ståsted. Naturalistisk litteratur kjennetegnes ved at forfatteren står utenfor og betrakter samfunnsproblemer, uten å avsløre individets indre tanker og følelser slik som her. I Sult beskrives indre tilstander og ikke ytre handlinger som i den tradisjonelle romanen. Enkelte modernistiske romaner beskriver disse tilstander i så stor grad at de åpner for springende og usammenhengende assosiasjoner og tanker. Hovedpersonens ustabile og irrasjonelle følelsesliv som avdekkes i lange tankereferater, indikerer at Sult er representativ som en slik type roman.