Ord til tredje og fjerde del

Besvær - anstrengelse, vanske

Hovedpersonen møter store anstrengelser og vansker gjennom både tredje og fjerde stykke.

Skam - vanære, fornedrelse, skjensel

Hovedpersonen har ofte en følelse av skam, og dette er sterkt til stede i tredje og fjerde stykke. Han føler skam fordi han ikke har penger til å betale for sitt losji, fordi han tar imot penger fra både kvinnen (Ylajali) og "Kommandøren", og fordi han ikke ser presentabel ut.

Skjødesløst- likeglad, slurvet (være skjødesløs med det man eier)

Utdrag fra side 116: "Jeg blir skjødesløst fræk, jeg tar endog et skridt frem fra husvæggen for å gjøre ham opmærksom på mig."  

Fortumlet - ør, forvirret

Mange setninger i Sult begynner med: "Jeg våknet fortumlet.." Dette skjer særlig når han ikke har et sted å bo, men også når han sover på rommet sitt i vertshuset. Ordet er med på å understreke at han alltid er usikker på hva som venter ham, og at hans situasjon er i stadig forandring.

Logi - bo til leie

Logi er et viktig ord i del 3 og 4. Hovedpersonen tar inn på et vertshus med de pengene han har, men etter hvert blir han boende der selv om han ikke betaler for seg. Dette opplever han som skamfullt, men han ser ikke noe annen mulighet. 

Ettforsker del 3

Sammenhengene med modernismen i denne delen av Sult fortsetter, og vi ser et fortsatt tydelig sprang fra 1890-tallets regjerende skrivestil, realismen. Fortellermåten gjennom tanker og skildringer av hovedpersonens indre liv er typisk for modernismen, og inntrykket av at verden rundt ikke spiller noen rolle forsterkes.  Ofte blir handlingen bare koblet av, og lange tankemonologer overtar store deler av teksten. Hovedpersonen gjør seg stadig klar for døden, men klarer fortsatt  å holde en relativt optimistisk tankegang, utover de gangene han gjør seg klar for å dø.

Han føler seg fortsatt fremmed, og denne fremmedfølelsen kommer godt frem når hovedpersonen vandrer rundt i byen alene og skildrer menneskene rundt seg. Hans bekjente møter vi sjelden, og hovedpersonen er nesten alltid alene. Typiske trekk med modernismen er at de bryter med normer. Hovedpersonen får ikke dama, men han får seg jobb og et tilsynelatende mye bedre liv. Det at hovedpersonen ikke får dama passer godt med påvirkning fra naturalismen, siden denne romanen var skrevet tidlig i den modernistiske perioden (noen mener romanen definerer starten på modernismen).  Det at han faktisk ikke sulter i hjel og har en åpen slutt er derimot atypisk for naturalismen.

Siste halvdel av 1800-tallet var preget av arbeidet til psykoanalytikerne Sigmund Freud og Friedrich Nietzche. Hamsun og "Sult" fokuserer på det ubevisste sjelelivet, og ustabiliteten til hovedpersonen. Freud og Nietzche fokuserte mye på dette ubevisste, og humørsvigningene fra nærmest sucidal til fremtidsorientert hos hovedpersonen viser igjen Hamsuns forsøk på å belyse dette ubevviste. Romanen ender med at hovedpersonen drar til sjøs, og vi får ikke vite noe mer om han utover det. Dette gir meg en slags følelse med meningsløshet, hele boka for bare det? Det betyr kanskje bare at Knut Hamsun har klart å få meg, altså leseren, til å stille spørsmål ved hvorfor vi gjør ting, er ikke alt meningsløst til slutt?

Bilder fra siste del

 Siste del er preget av hovedpersonens økte håpløshet, stress og skrivesperre.

Butikkvinduene frister en sulten mann. 

Havnen blir en redning for hovedpersonen. Der får han muligheten
til å legge Kristiania bak seg, og starte et nytt eventyr. 

Sammendrag del 3 og 4 - Referent

I tredje og fjerde stykke av Sult er fremtidshåpet aldri vedvarende, akkurat som før. Hovedpersonens liv er preget av en gjennomgående håpløshet. Når tegn til fremtidshåp eller løsning på et problem dukker opp, kommer det  alltid noe i veien. For eksempel innledes tredje stykke med et tankereferat der vedkommende forteller at han har mat hver dag. Parallelt med dette stiger hans mot. Men det tar ikke lang tid før oppturen snur. "Jeg hadde ikke hat mat siden igåraftes," fortelles leseren. Motet forsvinner. Stemningsleie følger personens sultmønster. Videre kommer håpløsheten til syne når han i lengre tid har hatt fast losji, men mangler penger for å kunne betale for oppholdet. Til å begynne med føler han tilhørighet til bostedet. Han føler seg hjemme og humøret er stabilt. Likevel ender det med at han må pakke de få eiendelene han besitter.

Personen skriver og skriver. Han ønsker og trenger så inderlig arbeid, men preges av skrivesperre og følelsen av mindreverdighet. Den meningsløse tilværelsen preger troen han har på seg selv. Meningsløsheten og stoltheten kommer tydelig til syne også i disse aktene. Etter et restaurantbesøk skal han betale for en biff og gir tips til den søte kelneren. I tillegg er det viktig for han å spare et stykke kake til en unggutt i byen. Til tross for alle nedturene, er den siste delen av boken preget av nye hendelser. Kjærlighetsskildringer forteller oss at hovedpersonen er betatt, kanskje til og med forelsket. Han kaller en pike han møter for Ylajali, navnet på kvinnen han gjentatte ganger har sett i drømmene sine. Et øyeblikk lurer han på om også dette møtet er en drøm. Kan det stemme at han skal fortjene slike fine stunder? Tidligere har vi sett hans sjalusi overfor andre menneskers kjærlighet, kroppslige kontakt og relasjoner. En lørdagskveld blir han nærmest sint når han betrakter glade par nedover gaten. Det viser seg likhetstrekk mellom mannen og piken. Hun forteller at også hun er fattig. Dette skammer hun seg over. Relasjonen utvikler seg til romanse og det er rett før de går til sengs sammen. Disse skildringene gir leseren et håp om optimisme. Personens beskrivelser av denne kvinnen visert tydelig det skiftende humøret. Personskildringene hans uttrykker at han er betatt. Det varer dog ikke lenge. Etter hvert begynner kvinnen å spille et spill med ham. Hun påpeker utseende hans på en nedverdigende måte, særlig hårtapet, og anklager han som sviker. Et øyeblikk senere er hun flørtende.

Mannens skjebne gjør at selv kjærligheten er vanskelig å oppnå og nok en nedtur gjør seg gjeldende i personens liv. Etter kvinnens anklagelser føler han seg ydmyket. Han forsvarer sin posisjon i samfunnet og er sint og glad om hverandre. Nesten manisk får vi presentert lange monologer. Disse utbruddene i tillegg til en rekke tankereferater, er representative for det modernistiske sjelelivet; som irrasjonelt. Samtidig viser det seg i form av personens oppfinnelser. Enkelte tankerekker beskriver oppdiktede antagelser og oppfinnelser. Romanen har en nøytral slutt. En overraskende og åpen avslutning gjør leseren nysgjerrig på fremtiden. Aner vi arbeidsmulighet og framtidsoptimisme?

Sult del 2 sammendrag

"Akten" starter med at vi finner hovedpersonen igjen sulten ca et par uker siden forrige akt. Han fantaserer om et kremmerhus med penger, før han mister nøklene sine og må sove i en celle på politistasjonen. Her lyver han om hvem han er for tilsynelatende ingen grunn, og etter å ha fantasert voldsomt hele natten, mister han muligheten til å få en matbillett om morgenen. Han farer igjen ut i gatene for å besøke redaktøren, så han kan få solgt artikklen sin. Etter mye frem og tilbake, med ville tankereferat, klarer hovedpersonen komme seg inn til redaktøren igjen. Her får han beskjed om at han kan komme tilbake om et par dager. Dette virker ganske nedslående for hovedpersonen, som har sultet i flere dager allerede, så han begynner nesten å gjøre seg klar for å dø.

Hovedpersonen får det for seg at han skal selge brillene sine, og teppet sitt. Han får ikke solgt noen av delene, og prøver å oppsøke presten. Presten er heller ikke der, og hovedpersonen føler han nærmer seg sin siste time. Han går rundt i butikker og tigger penger, og blir tydelig stadig mer desperat. Han drar tilbake til "Onkel" som er pantelåneren, og prøver å selge han knappene sine for 5 øre. Onkel blir sint og kaster han ut av butikken, akten ender med at hovedpersonen møter en bekjent som gir intrykk av at han skal mate han.

Andre akt starter med at hovedpersonen igjen skal prøve å selge en artikkel, denne gangen til "kommandøren". Han får den vennlig avslått og prøver å skrive en ny. Han er igjen pengeløs og sulter noe. Etter en fruktløs dag biter han seg selv i fingeren, som gjør at han igjen er klar for å skrive. Han går dermed ned til dagligvarebutikken for å be om ett lys på kreditt. Det som derimot skjer er at han får både et lys, og ca fem kroner i veksel ved en feiltagelse. Han feirer dette med en biff og har det aldeles fortreffelig. Dette går derimot rett ned igjen da han blir kvalm og kaster opp all maten etterpå.

Modernistiske kjennetegn i del 2 av "Sult" - etterforsker

Andre del av "Sult" er preget av hovedpersonens økende nød og sult. Pengene fra hans forrige avisartikkel er for lengst brukt opp, og han sliter med å skaffe penger til mat. Vi ser at flere typiske modernistiske kjennetegn kommer frem i teksten, og jeg skal ta for meg disse i dette innlegget.

Tematikken i stykke to av "Sult" er preget av meningsløshet, fremmedfølelse og økende fremtidspessimisme, som er klassiske temaer i modernismen. I forhold til første del, er hovedpersonen langt mer pessimistisk, og han har større vanskeligheter med å skaffe seg penger til mat. Han har kraftigere sultfølelse, og det fører til at han mister motet i langt større grad en før. Det går nedover for ham. Han opplever også fremmedfølelse. Ettersom han er avmagret og sulten, ser han seg nødt til å be flere mennesker om penger til mat. Han blir imidlertid avvist av alle, som fører til at han føler selvforakt og skam. Dette er med på å fremmedgjøre ham fra de "vanlige" Oslo-borgerne. Han føler seg særlig fremmed når en gatepike spør om han er syk, på grunn av hans avmagrede ansikt. Han reagerer kraftig på dette, vist med eksempel fra teksten:

"Med stadig tiltakende Raseri, skjærende Tænder under Følelsen av min Mathet, under Graat og Eder vedblev jeg at buldre løs uten at ænse Folk som gik forbi. Jeg begyndte igjen at martre mig selv, løp med Vilje min Pande mot Lyktestolperne, satte Neglene dypt ind i minde Haandbaker, bet i Avsindighet i min Tunge naar den ikke talte tydelig, og jeg lo rasende hver Gang det gjorde nogenlunde ondt."

Modernismen er mest tydelig på grunn av den svært subjektive fortellerstilen. Vi har til enhver tid innblikk i hovedpersonens indre tanker og følelser. Romanen er for det meste lange tankestrømmer fra hovedpersonen, og han har ofte lange indre monologer med seg selv. Dette hjelper oss komme under huden på ham, og gir oss også et innblikk i hvordan han ser verden. Hans oppfatning av verden er sterkt preget av hans følelser og sinnsstemning, og følger også sultmønsteret. Omverdenen farges av hans indre psyke. Et eksempel på dette er når han melder seg som husvill og får et sted å sove for natten. Nå er sulten nådd et krisepunkt, og med en gang mørket senker seg i soverommet opplever han en slags indre krise:

"Mørket hadde besat min Tanke og lot mig ikke et Øieblik i Fred. Hvad om jeg selv var blit opløst til Mørke, gjort ett med det?"

Er det noe i andre del av "Sult" som bryter med modernismens kjennetegn? Selv om hovedpersonen generelt er mer nedstemt nå enn i første del, viser han likevel glimt av optimisme. Både første og andre del slutter med en positiv hendelse, og hovedpersonen møter neste del med økt optimisme for fremtiden. Allikevel er ikke dette nok til å kunne sies at det bryter med modernismen.

Del to av "Sult" har altså mange modernistiske kjennetegn, og særlig vektlegges tematikken og den subjektive fortellerstilen der virkeligheten blir farget av hovedpersonens angst og sinnsstemning. Det er lite som bryter med modernismen i denne delen, selv om fremtidsoptimisme hos hovedpersonen noen ganger forekommer. 

Ord til andre stykke av Sult

Aksel - skulder

"Aksler" er mye brukt i andre stykke. Hovedpersonen klager ofte over smerter og slitasje i akslene. Han sliter naturligvis med en skranten kropp, etter som han ikke får i seg næring og er på grensen til å sulte i hjel.

Forkommen - å være i dårlig forfatning både psykisk og fysisk

Dekadansen som blir mer og mer synlig, sammen med sultingen, ligger til grunn for hans irrasjonelle tankevirksomhet. Sultingen er på samme tid opphavet til hans fysiske vansker.

Mat - utmattet, tømt for krefter

Hovedpersonen er fysisk og psykisk utmattet, blek og tom for energi.