Første stykke - "etterforsker"

Første stykke - "etterforsker"

Sult er en modernistisk roman av Knut Hamsun fra 1890. Typiske modernistiske kjennetegn i romanen er fremmedgjøring, meningsløshet og dekadanse. Første stykke innleder historien om en fattig og sulten mann som vandrer Kristianias gater med et nysgjerrig blikk. Han beskriver det han ser, både omgivelser og mennesker. Det første tegnet på hans triste skjebne kommer til uttrykk ved at han ikke kan betale husleia og må tilbringe nettene ute i skogen. I tillegg er han forfatter og gjør alt han kan for å få gjennomslag hos ulike forlag for sine verk. Først og fremst får han ikke oppfylt det grunnleggende behovet for mat, men mangler også tak over hodet.

Hovedpersonen (som foreløpig ikke er navngitt) er fremmed i sin egen by. Fremmedgjøringen kommer til uttrykk i forholdet mellom han selv og andre mennesker ved at han står på utsiden av samfunnet. Han er fattig og uten arbeid og føler seg ydmyket i en rekke situasjoner. På den ene siden er han stolt som person og skammer seg over ikke å ha betalt husleia. Han forteller at neste gang han møter huseieren, skal han selv si opp leien. Et annet eksempel på stolthet kommer til uttrykk gjennom barberbladene. Det er viktig for hovedpersonen å være nybarbert. Han vil ikke lukte. I tillegg blir han rørt til tårer av sine egne ord etter å ha gitt fra seg et slips til et annet fattig menneske. På den annen side blir han sint og skuffet når han blir behandlet som tigger. I en aggressiv tone reflekterer han rundt at han slett ikke er fattig. Til tross for at han trolig er fullt klar over hvilken situasjon han står i, underdriver han problemet ved å dekke over sannheten.

Videre er hovedpersonens skjebne preget av meningsløshet. For eksempel reflekterer han rundt det faktum at han har fått avslag på en rekke artikler. Skuffende svar har tatt fra ham motet til å fortsette. På samme tid kan hans stolthet, som nevnt, stå i kontrast til det meningsløse og håpløse. Her kan det trekkes en parallell til romanens preg av dekadanse. Som leser legger man merke til en forfallende tilværelse.  Likevel kan det hevdes at dekadansen ikke er til stede i gjennomført grad. Man kan peke på brudd etter som hovedpersonen i begynnelsen av romanen viser glede og begeistring i sin skildring av omgivelsene. Han beskriver blant annet den fine høsten. I tillegg beskriver den stolte mannen seg slik: "jeg var sterk som en rise og kunde stanse en vogn med min aksel". Dette eksemplet underbygger bruddet. En slik oppfatning av seg selv indikerer håp og tro på en bedre fremtid.

De modernistiske trekkene i romanen kommer til uttrykk gjennom den subjektive fortellermåten. Hovedpersonens atferd er jeg-sentrert og alle følelser og tanker beskrives i detalj. Det modernistiske språket skiller seg for eksempel fra det naturalistiske som også skildrer virkeligheten i detalj, men fra et objektivt ståsted. Naturalistisk litteratur kjennetegnes ved at forfatteren står utenfor og betrakter samfunnsproblemer, uten å avsløre individets indre tanker og følelser slik som her. I Sult beskrives indre tilstander og ikke ytre handlinger som i den tradisjonelle romanen. Enkelte modernistiske romaner beskriver disse tilstander i så stor grad at de åpner for springende og usammenhengende assosiasjoner og tanker. Hovedpersonens ustabile og irrasjonelle følelsesliv som avdekkes i lange tankereferater, indikerer at Sult er representativ som en slik type roman.